Selve strikkingen var ganske rask, men hele prosjektet tok sin tid. Jeg laget en "tag" på genseren før jeg pakken den inn hvor jeg skrev "Very slow, very low": dette prosjektet krevet mye tid, samtidig som den nesten ikke produserte noe CO2.
Ulla er fra naboen, den er kun lett vaska, og fargingen er gjort med bjørk fra hagen. Farginga krevet ca samme strømforbruk som å koke suppe, og reiserveien til han som fikk den var rett og slett vår feriereise og krevet dermed ingen ekstra transport. Facinerende å jobbe med denne lille genseren og se hvordan det lot seg forme ut av materialer tilgjengelig rett utenfor døren.
Ingen handletur.
Til ettertanke.